Filmrappor: Elling

Filmrapport: Elling

 

 

Filmen heter Elling og er basert på romanen Brödre i blodet som er skrevet av Ingvar Arnbjörnsen. Filmen er produsert i 2001. Hovedrollenne spilles av Per Christian Ellefsen som er Elling og Sven Nordin som er Kjell Bjarne. Andre viktige roller spiller Jörgen Langhelle, Per Christensen og Marit Pia Jacobsen. Musikken i filmen er laget av Lars Lillo Stenberg og regissör er Petter Næss.

Filmen skjer i en periode av noen måneder i Oslo sentrum. Tidsepoken er dagens moderne samfunn.

Elling og Kjell Bjarne bor sammen i en trygdeleilighet. De fikk leiligheten av Oslo kommune etter å ha vært på Bröynes rehabiliteringssenter. De ble sendt dit fordi de ikke klarte å håndtere et vanlig liv. På Bröynes fikk de trening i å mestre de daglige ting. Med å flytte i trygdeleiligheten i Oslo tar Elling og Kjell Bjarne de neste skrittene til å klare seg på egen hånd. Filmen lar oss se inn i livene deres og problemene de har å kjempe med. Elling er en bekymringsfull person som tar alt som kan gå galt på forskudd, mens Kjell Bjarne er en lukket person som virker enkel.

Budskapet i filmen er at alle personer har en verdi som menneske uavhengig av om at de klarer seg helt på egen hånd eller må ha noe stötte. Målgruppen for regissören av filmen er at alle mennesker skal se det morsomme i det daglige livet. Populariteten til filmen understreker at regissören har oppnådd målet.

Et av de viktigste virkemidlene i filmen er alminneligheten som blant annet kommer fram i måten hovedpersonene kler seg på, dialekten de snakker, miljöet hvor filmen foregår (leiligheten, bygården og bydelen Majorstuen i Oslo) og problemstillingene hovedpersonene er opptatt av. Videre er også lösningene på problemene som dukker opp for Elling og Kjell Bjarne vanlige selv om de må få litt hjelp fra Frank, som er sosialarbeider i Oslo kommune.

Beste scenen i filmen er når Frank slenger en fire tusen kroners regning på bordet til Elling og Kjell Bjarne som de har fått etter å ha brukt mange dager på telefon-sex-samtaler. Uttrykket i ansiktet til Kjell Bjarne når han finner ut hva han har egentlig har gjort og konsekvensene av dette, förte til at jeg fikk latterkrampe. Håplösheten til Kjell Bjarne er så fullstendig at det blir komisk.

Jeg synes filmen er nydelig, men ikke så grei hvis du ser på den alene og flere ganger. Man får et nytt syn på personer som Elling og Kjell Bjarne representerer. Folk bör være åpne og positive når de treffer folk som oppförer seg litt annerledes enn det som oppfattes som vanlig.

Filmen er interessant hele tiden og man blir ikke lei av hva Elling og Kjell Bjarne finner på. Språket er enkelt og greit å forstå, bare en vanlig östlandsdialekt. Elling bruker et litt gammeldags og höytidelig språk, og bruk av slang er kun knyttet til Kjell Bjarne. Frank snakker Stavanger-dialekt som   jeg kjenner godt fordi jeg er födt der.

Jeg synes at alle mennesker burde se filmen fordi den har et viktig budskap om menneskelighet.

 

 

 

 

 

Sindri Jarlsson


« Síðasta færsla

Bæta við athugasemd

Ekki er lengur hægt að skrifa athugasemdir við færsluna, þar sem tímamörk á athugasemdir eru liðin.

Innskráning

Ath. Vinsamlegast kveikið á Javascript til að hefja innskráningu.

Hafðu samband